Ett vrøvlete Morgenbladet-innlegg med vitenskapsrelativisme og stråmenn var visst ikke nok for filosofen Svein Anders Noer Lie. Kanskje ikke rart, siden han fikk hard medfart av meg både her og i Morgenbladet og av andre skeptikere: Mer tåkeprat sto på trykk for litt over en uke siden.
Morrabla har tatt inn et innlegg med klar beskjed fra biologiprofessor Kristian Gundersen, men ikke mitt svar. Uhu!
Derfor kommer det her:
Noen må faktisk finne svar
Svein Anders Noer Lie, PhD i filosofi, setter 19 oktober opp en kunstig motsetning når han spør: Hva er vitenskapens styrke? Er det vitenskapens til enhver tid gjeldende sannhetsinnhold eller er det vitenskapens evne til å stå i et selvkritisk forhold til sin egen innholdsproduksjon?
Ja takk, begge deler! Det er vitenskap som har gitt enorme fremskritt innen medisin, som gjør at vi kan se inn i atomer og til det ytre rom. Men, selvsagt har vi ikke Den Evige Sannheten – da ville vi sluttet å forske. Tvert om er hensikten med vitenskapelig metode er å nådeløst undersøke om det man tror holder vann.
Lie vil forsvare vitenskapen mot en bestemt holdning som enkelte «forsvarere av vitenskap» har overfor ulike alternative behandlingsformer. Forsvarsverket bestod i å pakke vitenskapen inn i lag på lag av relativisme og metodekritikk, et ekko av fransk tåkeprat, til den imploderer fordi det blir umulig å teste hypoteser og faktisk etablere kunnskap. Men, noen av oss, i den virkelige verden, må faktisk prøve å finne ut om noe virker eller ikke.
Lie foreslår fortsatt å teste nullhypotesen ”healing virker aldri”. Man kan også teste ”det er ikke en rosa enhjørning i hagen min”. Forsøke å bevise en slik nullhypotese har liten vitenskapelig verdi, nettopp fordi det alltid er tvil om den. For å kunne brukes til noe må hypotesen snus rundt og testes: ”Virker healing?”. ”Er det gode grunner til å tro at det er en rosa enhjøring i hagen min?”. En doktor i filosofi som ikke forstår slik elementær vitenskapsteori ender som en filosofisk elefant i en vitenskapelig glassbutikk.
Hypotesen ”homeopati/akupunktur/healing virker” har hittil blitt falsifisert. Lies utsagn om at Det er altså ikke kroken på døra for vitenskapen hvis akupunktur, homeopati eller healing skulle kunne vise seg å ha en virkning, bare for fysikalismen er derfor å sette vogna foran hesten. Intet ville være mer interessant enn om man måtte skrive om fysikkens lover. Men, dessverre mangler disse behandlingene den lille biten: Å vise at de virker.