Jeg liker ikke alternativbevegelsen. Det skyldes ikke bare deres kjærlighet til juksemedisin, magi, ånder, medier fra den andre siden og annet vissvass. Heller ikke deres hang til å bortforklare virkelighetskræsj med konspirasjonsteorier. Jeg skal slett ikke påstå at alle deler av den brede alternativbevegelsen er like ille. Det er forskjell å å promotere dyrevern, bevissthet om å leve ditt dyrebare livet som best du kan, og å fremme råkost og sunnhet – og på å pushe prinsesse-engler, auraer og flygende tallerkner ute i tralla-la-land.

Jeg vet også av egen erfaring at mange alternativmedisinere vil det beste for sine medmennesker, og ikke blir rike av det. Mange blir bedre når de kommer fra en reseptblokktriggerhappy lege til en som tar seg tid og klarer å få dem til å legge om kosthold og livsstil. Og ja, skeptikere burde gi Big Pharmas juks samme juling som homeopatien.

Men, det er likevel to ting jeg virkelig avskyr med, i hvert fall, store deler av alternativbevegelsen.

Det første er deres hang til å nedvurdere rasjonalitet og vitenskap. Det er trangsynt og dogmatisk, mens alternativbevegelsen er åpen og kjærlig. Alternative beskylder gjerne skeptikere og f.eks. kampanjen Ingen liker å bli lurt (På Fjesbok) for å drive livssynskap snarere enn folkeopplysning.

Ja, takk, begge deler! Det er folkeopplysing om at alternativ medisin ikke virker bedre enn placebo. At det ikke finnes noen enkel, billig kur mot kreft som Big Pharma ønsker å holde skjult. At ingen har bevist at de kan snakke med de døde; at Lisa Williams og Colin Fry tydelig bruker cold reading når de tjener fett på å reise rundt og har sine show. At ingen noen gang har bevist at de har healende evner, heller ikke Snåsamannen, og at han derfor lurer enten seg selv eller kundene sine.

Men det er også en livssynskamp. Det er kampen mellom et livssyn der ord som sannhet og fakta betyr noe – og et der alt er lov. ”Det finnes flere svar på samme spørsmål”, står det på ryggen av alternativbladet Visjon. Når det gjelder hvilke verdier og hva man vil gjøre med livet sitt, er det selvsagt riktig. Men når det gjelder spørsmål om fakta er det ikke riktig. Enten virker homeopati eller ikke. Enten finnes det engler som prinsesser kan snakke med, eller ikke. Enten finnes det et liv etter døden, eller ikke. Vitenskapen har ikke svaret på alle spørsmål, langt i fra, og forskning gjøres av mennesker, som kan være både bakstreverske og trangsynte. Men fra det faktum at vi ikke vet alt, kjører alternativbevegelsen ut i motsatt grøft, der anekdoter slår grundig forskning, og der enkeltforskere med fantastiske standpunkter er modige, mens den store vitenskapen presenteres som en trangsynt masse. I ytterste konsekvens ender man i en postmoderne vitenskapsrelativisme der alt er like gyldig og vitenskap kan avfeies som et gammeldags paradigme. Når homeopati feiler i blindtester kan det bortforklares med anekdoter. Men det er da en merkelig medisin som slutter å virke når man tester den skikkelig?

Kort sagt; det er kampen mellom et livssyn der man har en metode som er brukbar til å skille sant og usant – og et livssyn der det er umulig. F.eks. homeopatene har neppe tenkt gjennom at dette livssynet, og argumentasjonene deres også gjør det umulig å argumentere for homeopati. At hver anekdote om noen som er blitt friske, så kan avfeies med at det bare er noe de sier innenfor sitt paradigme.

Det andre jeg ikke liker med alternativbevegelsen er at den tidvis er svært kollektivistisk og dogmatisk.

Alternativbevegelsen ser på seg selv som tolerant, åpen og for menneskers frihet til å velge sin egen vei – men sett utenfra virker den tidvis svært dogmatisk – med dogmet om at det er forbudt å ha dogmer! Det er ikke lov å si at noe ikke virker eller at noe ikke er sant.

Alternativbevegelsen – det ligger i ordet – identifiserer seg som det miljøvennlige, åndelige, åpne alternativet til den lukkede, materialistiske trangsynte vitenskapen som ødelegger planeten og helsa vår.

Den minner snarere om Apple-fansen: Steve Jobs’ disipler viser sin individualitet ved alle sammen å kjøpe den samme iPaden. Alternative vil være opplyste og distansere seg fra dogmatisk religion og det uopplyste materialistiske samfunnet – men ender dermed opp som mengden i ”Life of Brian”, som roper i kor ”we are all individuals!”.

Well – I’m not.