Du som jobber i oljå vet det: Lofoten og Vesterålen er det hotteste området på norsk sokkel, av de som ikke er åpne for oljevirksomhet. Skal man tro Norsk Olje og Gass er Lofoten og Vesterålen hottere enn en Big bang Theory-Penny med IQen til Sheldon. At det foreløpig ikke er lov å bore der gjør det selvsagt enda mer interessant, på samme måte som de forbudte krukkene med godteri øverst i skapet. It’s big LoVe!
Oljåminister-Ola signaliserer nå at deler av området Nordland VI, som var åpent fra 1996 til 2001 skal åpnes neste år. Resten kommer kanskje etter 2017. Nordland VI er det antatt mest prospektive av områdene i LoVe. Så da burde vel industrien være fornøyd, en liten stund? Neida. Mase, mase.
Der oljå lover, om ikke gull og grønne skoger, så svart gull og masse arbeidsplasser, har Oljedirektoratet en mer edruelig tilnærming. For å skaffe mer kunnskap om området (og holde borgfred mellom de rødgrønne) vedtok Regjeringen i 2007 å gjøre en vurdering bl.a. av ressursgrunnlaget der. Jeg var en av hovedgeologene for prosjektet, og resultatet finner du på ODs nettsider.
1,27 milliarder fat som beste estimat var godt under mange tall som hadde flagret rundt fra industrien. For risikoen i LoVe er høy for at mye har lekket ut. Det snakker ikke oljås sverddragere så mye om lenger. Her er det fortsat drill, baby, drill! Jeg syntes det var på tide å minne dem på det.
Resultatet ble både leserbrev (som du kan se nedenfor, det er ikke på nett), og et oppslag i Teknisk Ukeblad. Enjoy!
(Og sånn for ordens skyld: Jeg jobber ikke lenger i OD, og alt som står her er offentlig informasjon).
—
Lofoten og Vesterålen: Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt
Norsk Olje og Gass (NOG) presser på for å åpne Lofoten og Vesterålen (LoVe), og håper på snarlig boring (TU, 22 nov). Statoil og Helge Lund henger seg på og sier at ”de nye funnene ikke endrer ressursituasjonen på norsk sokkel etter 2020”.
Formelt har NOG rett; store deler av Nordland 6, det antatt mest prospektive området, var åpen fra 1996 til 2001, og trenger derfor ikke ny konsekvensutredning. En tørr brønn ble boret i år 2000, og en ny brønn skulle bores i 2001, men riggen ble stanset og området stengt, rett før stortingsvalget (TU, 14 april 2011). Hvis Nordland 6 åpnes kan boring av dette prospektet skaffe verdifull informasjon.
Men risikoen i LoVe er høy: Mektighet og kvalitet på reservoarer er usikkert. Det kan være erodert bort på toppen av forkastningsblokkene som utgjør feller, slik at bare en kile av reservoarsand er igjen på flanken. Særlig utenfor Vesterålen har heving på over en kilometer gjort at risikoen for lekkasje er stor. På vestflanken av sokkelen er seismikken maskert av lava.
LoVe kan være en rik olje- og gassprovins. Men den kan også være ubetydelig.
Oljedirektoratet (OD) sitt estimat fra 2008, er på 1,27 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter totalt i Nordland 6 og 7 og Troms 2. Usikkerheten er stor; ODs P95-estimat er 480 millioner fat, mens P05-estimatet er 2,33 milliarder fat.
Til sammenlikning er det foreløpige estimatet ca 1,8 milliarder fat i Johan Sverdrup alene, i tillegg til de andre feltene på Utsirahøgda. I Barentshavet er Skrugard og Havis på mellom 200 og 300 millioner fat hver.
Produksjonen på norsk sokkel er på omkring 1,4 milliarder fat oljeekvivalenter i året. LoVe vil derfor sannsynligvis utgjøre omtrent et års produksjon på norsk sokkel. Kanskje mer, kanskje mindre.
Derfor er det problematisk at deler av industrien, med sitt stadige mas, så sterkt fremhever åpning av LoVe som nøkkelen til å opprettholde produksjonen på norsk sokkel, mens det kun er en av mange brikker i et stort puslespill.
Produksjonen på norsk sokkel kommer, sannsynligvis, uansett til å gå sakte, men sikkert, nedover. Vi bør lete for å minske fallet, og beholde kompetanse og arbeidsplasser i industrien. Petroleumsvirksomhet i LoVe kan bygge en nordnorsk oljeindustri, gi grunnlag for en rørledning som kan gå videre mot Barentshavet, og gi et ”Hammerfest-løft” til et ilandføringssted.
Men, det er altså ikke sikkert det er nok gass i LoVe til å rettferdiggjøre en rørledning, eller olje til ilandføring og mange arbeidsplasser. Avklaring av denne usikkerheten er et argument for rask boring. Men Norsk Olje og Gass og Statoil bør ikke selge skinnet før bjørnen er skutt.