Ståle Kyllingstad har rett: Tving kidsa til å studere realfag!

– Vi må slutte med lystbetont utdanning og gå tilbake til behovsprøvd utdanning. Det er en skrikende mangel på realfagsutdannede. Tar du realfag er det fem år med mye å gjøre, og 40 år med mye moro. Tar du feil valg, får du fem år med lite å gjøre, og 40 år med bekymring sett i forhold dagens boligpriser og arbeidsmarked, sier Ståle Kyllingstad.

Amen!

Den faste leseren av denne bloggen vet at jeg er for å styre utdanningen i Kongeriget mot fag vi trenger. Mindre kos og selvutvikling, mer harde fakta og kunnskaper vi har bruk for.

Hvis folk vil selvutvikle seg får de ta ansvar for det selv, ikke kreve at Pappa Stat skal sponse det. Klipp håret og få dere en jobb!

Men Kyllingstad påpeker også en annen viktig grunn til at kidsa bør tvinges til å studere realfag: De får en interessant jobb. Realfagsstudier er hardt arbeid. Men du verden så interessant jobb man får etterpå, når man føler at man mestrer det! I motsetning til en HF-er som studerer noe intellektuelt i fem år og jobber resten av livet som overkvalifisert førstekonsulentbyråkrat i en kommune.

Som kjent:

The graduate with a science degree asks, “Why does it work?”
The graduate with an engineering degree asks, “How does it work?”
The graduate with an accounting degree asks, “How much will it cost?”
The graduate with a humanities degree asks, “Do you want fries with that?”

14 responses to “Ståle Kyllingstad har rett: Tving kidsa til å studere realfag!

    • Har alle rett til å studere hva de vil på skattebetalernes bekostning, uten hensyn til hva som trengs?

  1. Tror da virkelig det er bruk for dans/drama elever også! Det er veldig få av de som blir skuespillere eller dansere, men de har generell studiekompetanse og kommer derfor inn på de fleste universiteter og høgskoler!

  2. Karsten,

    Som elev (og aktør i høstens musikal) ved musikklinja på Stavanger Katedralskole, inviterer jeg deg herved til å komme på forestilling mellom 7. og 13. november. Da skal du få se hva vi kan, hva vi står for, og hva vi elsker.

    Det handler ikke om “bare” selvutvikling. Det er virkelig hard jobb innenfor det VI trives med. Det er vitenskaplig bevist at ikke alle har samme grunnlag for teoretiske fag. På samme måte som kanskje du eller Ståle Kyllingstad (som for øvrig også er invitert til premieren) ikke har grunnlag for estetiske fag.

    Skoledagen vår er lengre enn elever som tar realfag. Vi bruker mye mer av fritiden vår til skolerelaterte ting. Dette sier jeg fordi jeg har en bror som gikk på realfag på St. Olav – han fikk strålende karakterer og gjorde ikke på langt nær så mye som vi gjør. Det sier litt om hvor hardt arbeid det er. Det er ikke bare følelser og selvutvikling. Det er en utdannelse som er viktig for samfunnet i forhold til de neste generasjoner som heller ikke har like godt grunnlag for teoretiske fag som for eksempel jeg har.

    Mange av de som går musikk, dans eller drama utdanner seg videre som lærere. Da gjerne også i noe som ikke omhandler disse estetiske fagene. Og lærere trengs det i massevis. Det var også en sak i forbindelse med Kyllingstad sin uttalelse om at fem (om jeg husker rett) elever som gikk på musikklinja på Lundehaugen for 10-15 år siden, faktisk er utdannede ingeniører nå.

    Det beviser at selv om man velger å ha 3 år på videregående som, jo, er HARDT ARBEID, så trenger man ikke å snylte av staten og få alt servert. Man kan gå begge veier. Det handler om hva du vil bruke de 3 årene på. Jeg, for min del, hadde ikke greid det sosiale miljøet som man ofte finner hos studiespesialiserende linjer. Alt er konkurranse om hvem som er best/smartest og hvem som tjener mest penger til slutt.

    Med kun ett års påbygg, kan også vi bli professorer, leger, ingeniører og psykologer. Det er ikke lang tid. Vi kan gjøre noe vi elsker på skolen og samtidig utdanne oss til noe man er sikret en kick-ass lønn i.

    Og med det sier jeg takk for meg. Du kan argumentere akkurat som du vil tilbake.

    • Vilde, jeg tviler ikke på at du jobber hardt og trives. Utmerket. Det endrer ikke hovedproblemstillingen: Du tar en utdanning det ikke er behov for.

      At du gjennom påbygging kan skaffe deg studiekompetanse og slik bli ingeniør er i beste fall å gå over bekken etter vann, i verste fall å lure deg selv, fordi du kommer til å få et bratt møte med matematikk og fysikk på ingeniørstudiet. Hvis du tror at du kan gjøre det du elsker på skolen i tre år, og så i løpet av ett år lære de realfagene som leger og ingeniører trenger, og som andre har brukt tre år på – ja da lurer du deg selv.

      Det er selvsagt også fint at du kan bli lærer, men lærere må kunne det de skal undervise, og det er først og fremst realfagslærere som trengs.

      • Kanskje ikke et stort behov, nei, men behovet er der. Du har helt sikkert rett i at behovet for ingeniørutdannede er stort i næringslivet. Men hvordan vil det da utvikle seg når du får en generasjon med umotiverte og halvdårlige ferdigutdannende som bare tok studiet fordi de måtte, og ikke fordi de ville? Da vil det ikke lenger være samme kvalitet som det nå er hos de som tar de studiene fordi de synes det er gøy og trives med det.

        Studiekompetanse får du uansett – det er den ene tilleggsåret som kun består av realfagene man må gjennom. Det er ikke mye ekstra tid, og man får samme faglige bakgrunn som de som har tatt det over 3 år. Forskjellen er at det ene året blir mer intensivt. Mange har greid det, så jeg ser ikke hva som er problemet. Kommer aldri til å gjøre det selv fordi det interesserer meg midt bak.

      • Men hvordan vil det da utvikle seg når du får en generasjon med umotiverte og halvdårlige ferdigutdannende som bare tok studiet fordi de måtte, og ikke fordi de ville?

        Absolutt et relevant poeng, men om man snur på det: Hva skal disse menneskene gjøre, om de studerer noe det ikke er behov for? Hva skal de jobbe med?

        Enig i at det ikke er noe problem dersom man tar et år med kun realfag, og er motivert til det – og klarer det. Man går over bekken etter vann, men man får drikke. Men dersom man ikke har hatt realfag i de tre første årene, da vil man nødvendigvis få et ganske hardt møte med dem det siste året.

        Kommer aldri til å gjøre det selv fordi det interesserer meg midt bak.

        Så, hva vil du gjøre for å skaffe deg en god og interessant jobb?

      • Jeg skal ta barnehagelærerutdanning, for så å ta master i barnehagevitenskap. Det er et skrikende behov for pedagogiske ledere i barnehager over hele landet. Det vil si at jeg er 100% garantert jobb, jeg gjør noe jeg har lyst til, og lønnen er heller ikke så ille som det en gang var. I tillegg er det en god, interessant og ikke minst viktig jobb. Musikken bevares som en meget aktiv hobby, i tillegg til at jeg i studiene skal ta fordypning i musikk. Altså en vinn-vinn-situasjon for meg uten at jeg trenger å ta ingeniørutdanning.

      • Og de som tar en utdanning det “ikke er bruk for”: som nevnt tidligere er det slett ikke alle som kun går den veien. Faktisk er det så mange som ca 70% som ikke går videre med musikk, dans eller drama. Men det betyr ikke at ikke 100% av elevene har det veldig gøy tross hardt arbeid i 3 år. Og utdannelsen er jo absolutt nødvendig for de 30% som velger å gå videre med det, enten som lærer selv eller utøver. For det vil være generasjoner senere som ønsker å utdanne seg innenfor dette, og da trengs det også lærere i disse fagene.

      • Vel, det er visst ikke bare realfag som trengs. Du trenger en norsklærer. Egennavn skrives med stor førstebokstav, —>K<—arsten.

        Ungdommen gjør forresten som de selv ønsker. Bruk heller tid på å fikse problemer som folk som dropper ut og folk som sliter på skolen. Må også legge til at bare fordi man tar MDD-linja eller Media og Kommunikasjon så betyr ikke det at man jobber innen de feltene resten av livet.

        Og nei, Ståle tar feil. Han tenker ikke større enn lommeboka si.

      • Hei Karsten!
        Skurrer litt i fakta her, så da tar jeg på meg ansvaret å rette på det.
        For det første, så er MDD-linja ikke en utdanning innen musikk dans og drama, men først og fremst en studiespesialiserende linje.
        For det andre, så er ikke matematikken eller fysikken som man blir tilbudt på et annet nivå enn på vanlig studiespesialiserende linje. Vi har desverre ikke en ekstraordinær kreativ matematikk eller realfag som du sterkt hinter til… R1, R2 og FY1 som er påkrevd for å komme inn på ingeniørstudier er de samme. Det er i tillegg S1, S2 og andre realfag som f.eks. Kjemi for dem som ønsker det.
        Så hva gjør det vel at noen elever hopper og spretter 5 timer ekstra i uka, når de til syvende og sist står likt som de “vanlige” etter 3 år når man eventuelt skal søke NTNU?

        Kjipt å se at du, som Kyllingstad, uttaler deg om noe du absolutt ikke kan noenting om.

      • Joachim, du har så rett. Og Karsten, for å legge til noe om å uttale seg i en sak: Å komme med utsagn som “klipp håret og få dere en jobb”, øker ikke troverdigheten. Tvert i mot. Flåsete utsagn som det er tegn på uvitenhet i en sak, mener nå jeg i alle fall.

      • Jeg har da slett ikke sagt at dere har en ekstra kreativ matte? Jeg regnet da med at matematikken på MDD er helt vanlig. Men spørsmålet er hvor mye det er av den, og de andre realfagene? Det er selvsagt ikke noe problem om man har noen timer ekstra hopp og sprett, men en linje som kaller seg Musikk, dans og drama er vel ikke det samme som en realfagslinje?

        Jeg kan være enig i at man kanskje ikke burde peke bare på MDD som et problem. Det kan være et like stort problem med alle de som tar samfunnsfag på vgs, og ender opp med mastergrader i myke fag fra SV&HF-fakultetene.

        Nå er jeg selvsagt klar over at ikke alle har evner til å studere realfag. Det er riktignok en forskjell på det å prøve seriøst og ikke få til, og det å ikke gidde/være interessert i utgangspunktet, men selvsagt skal ikke alle bli ingeniører. Et samfunn trenger jo mye mer enn det! Derfor har jeg også som kjepphest at de som vil begynne på yrkesfag, og gleder seg til å mekke etter all teorien på ungdomsskolen, bør få lov til nettopp å mekke, fremfor å tvinges til mer teori. Da ville frafallet også gå drastisk ned.

        Problemet er den gruppen som studerer “myke fag” og ender opp med å bli overflødige. Selvsagt skal vi ha statsvitere, humanister og kulturfolk, men vi trenger ikke så mange av dem! Følgelig bør adgangen til disse studiene begrenses. Ikke nedlegges, men begrenses.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *