Bekymring for rekrutteringen til realfag er en gjenganger i politikk og næringsliv. Oljå trenger folk – og hva skal vi leve av etterpå, om ikke kompetanse?
Men mange ungdommer vil heller bli ”noe med media”. Etter å ha vært stressa journalist i studentavis kan jeg forøvrig love at ”media” ikke er glamorøst, det handler ofte om å intervjue folk som bryr deg et visst sted om temaer som bryr deg et visst sted, mens deadlinespøkelset henger over deg.
Vitenskap er mye mer interessant. Jobben din er faktisk å finne ut noe ingen andre vet. Og verden er fantastisk. Big Bang. Universets ufattelige alder på 13 milliarder år. Livets utvikling fra grønt slim til mennesker. Dinosaurene.Vulkaners skremmende skjønnhet. Jeg jobber i oljå, og å jakte på det svarte gullet er like kreativt og spennende som jobben til Sherlock Holmes.
Vitenskap er det som gjør at vi kan skrive på datamaskiner og ikke steintavler. Som gir oss biler, tog, fly, medisin, glass i vinduet, strøm i veggen, lys i taket og gjør at vi kan pumpe opp olje fra den stormende Nordsjøen og fylle opp bensintanken og oljefondet.
Altså: Vitenskap er både interessant og nyttig. Likevel er det for få som studerer det. Det settes i gang kampanjer for å trekke ungdom. Det opprettes vitensentre over hele landet.
Men, jeg har en viss uro over det. Fordi disse kampanjene, for å trekke barn og ungdom til vitenskap, har en tendens til å skulle gjøre vitenskapen ekstra spektakulær. Fantastiske fakta! Store smell! Utrolig men sant!
Det er tre problemer med dette.
For det første: Vitenskap er ikke alltid spektakulær. Forskning, enten det er i akademia eller business, er spennende, men også ofte slitsom, monoton, hodet-mot-veggen-dunkende. Dvs arbeid. I likhet med andre yrker. Hvis de som lokkes til ungdom tror de skal bare ha det gøy hele tiden – en slags naturvitenskapelig versjon av ”noe med media” – vil de bli skuffet når de møter pensumbøker og mattestykker på lesesalen. Studier er hardt arbeid. Matte er nødvendig for realfag (og økonomi og statsvitenskap og…), men det er vanskelig for de fleste av oss. Det er ingen grunn til å forsøke å skyve det under teppet. Jeg har tilbragt 11 på universitetet og jobbet i fire år med en doktorgrad. Been there, done that.
For det andre: Fokuset på det fantastiske kan gi inntrykk av at vitenskap handler om å gjøre nerder kule og å finne masse fantastiske enkeltfakta. Men vitenskap handler om å finne sammenhenger. Ofte kompliserte og uklare. Vitenskapens detektiv er Hercule Poirot med motsigende bevis, ikke amerikanske actionhelter.
For det tredje:I en verden – dvs den rike vestlige – der alt handler om å realisere seg selv, vil den som til en hver tid forventer at jobben er spektakulært morsom til slutt møte den prosaiske veggen. Så hvorfor forsøke å lure kidsa til å tro at virkeligheten er annerledes?
I stedet for slike kampanjer foreslår jeg en annen medisin:
1. Sørg for at alle lærere i realfag på alle klassetrinn kan det de underviser i. Skikkelig. Enda mer enn i dag. (Det gjelder for så vidt lærere i alle fag!). Skjerp pensum. Gi lærerne frihet og tid til å undervise, og lønn som gjør det attraktivt å være realfagslærer. Da får elevene et skikkelig grunnlag for å gå videre med studier, i stedet for at ”nei, matte og sånt, det er for vanskelig på videregående”. Som fører til at de unngår det videre også.
2. Stans akademifiseringen av yrkesfagene. De som faktisk ikke har akademiske evner, og som brenner etter å mekke biler eller slå spiker bør få lov til det, og heller lære matte ved å bruke det, ikke ved enda et år på skolebenken. Ikke bare vil det spare mange for psykiske problemer og penger på trygd til unge som nå dropper ut, det vil gjøre at allmennfag virkelig kan undervises for de som har forutsetninger for det.
(Apropos punkt 2: En tømrervenn av meg sa en gang: ”Hva faen skal jeg med diktanalyse? Jeg bygger hus!”. Svaret er selvsagt at ingen har noen grunn til å kaste bort tiden på videregående med det det pretensiøse, kvasiakademiske tøyset diktanalyse er, men la i det minste de som vil bygge hus få konsentrere seg om det).
3. Styr studievalgene ved antallet studieplasser. Hvis vi ønsker oss flere realister er det logisk å sørge for flere studieplasser i fagene på videregående, og i akademia – selv om det fører til nedleggelse av noen studieplasser i ”myke” fag. Og skjerp kravene til å komme inn. Staten eier og finansierer det aller meste av utdanning i Norge, da er det også statens fordømte plikt å sørge for at pengene brukes der de kaster mest av seg. Ikke misunderestimer meg; jeg vil ikke ta fra universitetene den akademiske friheten, men å dreie midler fra øvre til nedre Blindern og la dem prioritere innenfor boksene kan knapt sies å være noe angrep på den. Høgskolenes oppgave er først og fremst å utdanne folk innenfor nødvendige yrker, selv om noen av dem, som”Universitetet” i Stavanger og Høgskolen i Narvik har solide forskningsmiljøer i enkelte fag. Men det er ikke Statens oppgave å utdanne forfattere i Bø.
1. Enig i alt du sier.
2. Du snakker for døve ører, akkurat slik alle andre som sier det samme gjør.
Hei
Mye vettugt her. Vel, jeg skjønner jo at de ønsker å gjøre noe for å trekke ungdom mot realfag. Poenget er nok å legge om en del på lærerutdanning til selve skolens innhold.
Realfag er mye arbeid, men det kan legges opp spennende her hvis en får lærere (særlig på barne-Ungdomsskole og videregående som kan undervise skikkelig i en del av fagene) og ressurser til å vise at det også kan være mye spennende innen Vitenskapen. Kjøre mye på observasjons biten i ungdomsskolen…..(kanskje) Samtidig bli godt rustet for å arbeide hardt på universiteter. Legges det et godt grunnlag i tidlig alder, så… ja.
Men, så langt ser det for meg at det går litt i feil retning. Se bare på journalister i dag. De blir en del ganger “mikrofonstativ for selv absurde påstander som med litt kildekritikk og en noe mer skeptisk holdning kunne vært avslørt som Woo..
Ha en fin helg:-)
Ikke verst at du er i gang med blogg! Skriver godt og poengtert gjør du også. Når det gjelder spissformuleringen din i punkt 2 om tømreren, så vil jeg kommentere: Språkforståelse er viktig. Jeg kan ikke huske at diktanalyse utgjorde noen stor del av min norskundervisning, hverken på yrkesfag eller allmennfag. Jeg vil gjerne en dag møte en person som syns h*n hadde bruk for absolutt alt det ble undervist i på skolen, og som var enig i alle måter det ble eksemplifisert på. En slik spissformulering du bruker der tjener ingen. Jeg håper virkelig at også rørleggeren, tømreren og tavlemontøren evner å sette seg inn i relevante forskrifter, monteringssanvisninger og annet. For det er nemlig overhodet ingen enkel sak.
Takk for kommentarer, folkens!
@Heksa: Man må jo prøve,ikke sant! :) Dessuten ser det jo i det minste ut til at politikerne begynner å skjønne det med at lærerne trenger å kunne faget sitt. De skjønner det nok når uføretallene blant unge blir enda høyere enn i dag.
@Tor-Jørgen: Takker så mye! Ja, det er ofte mye woo som slipper gjennom i media – denne web-blekka kommer etter hvert til å inneholde litt forhåpentligvis anti-woo vaksine, akkurat som dine egen blogg! (Så får vi prøve å klekke ut hvordan vi kan lokke alties hit). Mangel på realfagskunnskap er nok en vesentlig årsak til at folk tror på mye rart mellom himmel og jord.
@Terje: det jeg skrev om diktanalyse var, i tillegg til punchlinen, litt gammelt agg fra første på videregående som kom til overflaten. Vi hadde en grei lærer, men når hun skulle ha oss til å pugge forskjellene på tema, emne og budskap i en hver kryptisk tekst ble det litt mye for en ung nerd. Tema: Det teksten ytre handler om. Emne: Det teksten egentlig handler om. Budskap: det forfatteren har å melde. Noe som fikk meg til å spørre: Hvorfor kan ikke forfatteren bare melde det da? Senere har jeg lært å sette pris på at ikke alt serveres på et sølvfat, men må det pakkes inn i pretensiøs bomull? (Forresten; “pretensiøs” er et pretensiøst ord. “Oppstyltet” eller “tåkpreik” er bedre).
Tiden som brukes på diktanalyse kunne vært brukt til å lese, bruke språket, få øvelse i å skrive, snarere enn akademiske øvelser. Husk, vi snakker så-vidt-ferdig-med-fjortis her. Javisst, alle trenger å kunne skrive og lese så de kan gjøre jobben sin, fra oss akademiske geologer via tømrere og tavlemontører til de som sitter i kassa på Rimi. Da bør de nettopp få lære å lese og skrive, og ikke slite seg ut på noe de slett ikke har bruk for.
Flott innlegg! Samtidig så synes jeg du er litt streng… du sier jo selv at jobben din er rasende interessant. Jeg er selv flyingeniør med altfor mange år på universitet i utlandet bak meg, og er helt enig i at det er hardt arbeid å studere. Det er også hardt arbeid på jobben, men jeg har en jobb jeg synes det er rasende festlig å gå på. Hvor mange kan si det, med hånda på hjertet? Jeg synes det er utrolig spennende å finne ut av vanskelige ting, ting som ikke har en fiks ferdig løsning, men hvor man må dykke ned i et stort antall fagfelt for å finne en god totalløsning. Så jeg er forsåvidt enig med overskriften din, vitenskap må ikke alltid være gøy, men duverden så stor del av tiden den faktisk er rasende artig og interessant.
Heisann, og velkommen til bloggen!
Ja, jobben min er definitivt interessant! Men den er også innimellom monoton, krevende, stange hodet i veggen – slik alle kunnskapsjobber er. Og det samme gjaldt studiene. Helt enig i at vi ikke har noe å klage på, i forhold til de som har mer monotone jobber. Og jeg ser behovet for reklame. Reklame er jo nesten pr def løgn…men likevel, jeg syntes bildet av hvordan realfagsjobbene er burde være litt mer realistisk, slik at man ikke risikerer at de som begynner på dem blir overrasket når de møter motstand i form av likninger og laboppgaver. Det virker som man satser på å reklamere for realfag og håper at studentene løper inn i studiene på samme måte som tegneseriefigurer som løper ut i løse luften – og at de ikke oppdager at det er vanskelig før det er for sent, og de faller, slik at de da må fortsette.
Jeg vil mye heller styrke realfagene på vgs, og styre gjennom inntak til studier, slik at tilbud og etterspørsel regulerer hvor mange som studerer hva.
Det vil også gangne samfunnsfagstudentene, som vil være færre til å søke om sine relevante jobber – slik at det blir færre som er overkvalifisert til jobbene de faktisk får.
Alt er selvsagt ikke galt; kunnskapsløftet og de økte kravene til lærere er definitivt bra, men ikke nok.
Takk for det, alltid morsomt å finne nye, interessante blogger å følge med på :)
Joda, jeg er selvfølgelig enig med deg i at det av og til, og spesielt der man skal få vitenskap til å fremstå ekstra spennende, kan virke litt meningsløst med all den påklistrede moroa. Å studere fysikk er jo faktisk ikke det samme som et vitenshow med Andreas Wahl… Men samtidig så er det jo utrolig kult når han setter i gang også da!
Oh, yeah – farger og eksplosjoner er alltid gøy. Men, som du sier, det er ikke det samme som det daglige arbeidet. Men dæven så deilig det føles når du virkelig får til noe skikkelig!
Samtidig så må jeg få lov til å si at det er noe egokjælende i å vite at jeg driver med ting som svært få mennesker i landet, kanskje til og med i hele verden, har anledning til å holde på med. Og når det først funker, ja, da er det noe av det beste som finnes!
Veldig enig i det du sier om realfag. (Og noe mindre enig i det som gjelder diktanalyse, forfatterstudier og hva som – dypest sett – er “nødvendige yrker”, men det er en annen debatt).
Det er et viktig poeng at et spennende fagområde også er kjedelig rutine og mye jobb. Og ikke minst: at det kan være vanskelig, og krever en innsats.
Jeg får av og til inntrykk av at når noe er vanskelig eller kjedelig i grunnskolen, skal det enten gjøres morsomt, eller så skal folk rett og slett slippe. Når f.eks. urolige gutter ikke finner seg til rette med å sitte rolig å følge med i klassen, snakkes det om at det er skolen som må tilpasses dem istedenfor omvendt.
Det er selvsagt viktig å forsøke å gjøre å undervise på en mest mulig motiverende måte, så langt det går, men jeg mener det også er en helt vesentlig del av grunnskoleopplæringen å måtte lære å overvinne egne terskler og begrensninger, enten det gjelder å anstrenge seg for forstå det som er vanskelig, godta at en hel del ting er kjedelig, eller tvinge seg til å holde seg rolig og følge med. Så vil jeg føye til at det også er vesentlig å måtte forholde seg til verden på andre måter enn de som faller en “naturlig”, samt lære seg verdien av det som ikke er opplagt “matnyttig”, men som sagt: en litt annen diskusjon. :)
Heisann!
Du kan nok ha rett i det at det er vanskelig å få aksept for at noe rett og slett er vanskelig. Det er den sammme følelsen jeg sitter med når det gjelder realfag generelt, man hyper det opp i stedet for å være ærlig. Dermed skaper man aksept i samfunnet for at det er greit å sluntre unna om man ikke har lyst.
Men, jeg tror et like stort problem er den tiltakende akademiseringen av samfunnet, der “alle” skal gjennom en teoretisk videregående skole. Let’s face it, ikke alle kan eller vil bli akademikere. Noen vil bygge hus og mekke bil. la dem få spikre og skru. Så må de selvsagt lære språk og matte for å kunne gjøre det, men de kan gjøre det mens de jobber.
Når det gjelder diktanalyse; som sagt: litt gammelt agg fra vgs. Jeg har ikke noe mot diktanalyse i seg selv, men jeg ser det ikke som en så viktig del av allmenndanelsen at man bør tvinge yrkeselever til det. På allmennfag kan det ha sin plass, i hvert fall litt – men det er viktigere å prioritere å lese og skrive skikkelig, enn kvasi-akademiske studier.
Jo, enig i dette. Nå trengs det sikkert mer teori i dag selv i praktiske yrker, men det kan virke som dette blir noe overdrevet, ja. Kanskje spiller likhetstankegangen inn også – dette at “videregående skole” liksom skal være én ting? Begrepene gymnas og yrkesskole var jo offisielt tatt ut av bruk allerede da jeg gikk på gymnaset på 80-tallet, og senere har man fortsatt å integrere og utviske forskjeller. Kanskje det er en redsel for nivådifferensiering som gir uheldige utslag ut på begge områder?
Pingback: Ståle Kyllingstad har rett: Tving kidsa til å studere realfag! | Adventures in geology - Karsten Eig·